17 mai i Guatemala

17. mai i år blei feiret lørdag den 14. mai da det dessverre ikke er nasjonal fridag 17. her i landet og noen så seg nødt til å jobbe på selve dagen. Men å feire 17. mai den 14 er ikke så ille!  Hüipilene fra Solola er ikke blitt ferdig enda, men Bjørn har fått seg tradisjonell jakke og jeg stilte i topp fra Santiago Atitlan, Hanne i kjole og med 17. mai sløyfene på plass var i klar. Vi tok en minibuss ned til hovedstaden lørdag morgen sammen med vår venn Viktor etter å ha mottatt en invitasjon om ".. familiefest i ambassadørens residens fra kl 12 til kl 17. Det blir flaggheising, barnetog, leker, 17.mai-tale, norsk buffet, wienerpølser, brus, is og kaker." Det kunne vi jo ikke si nei til.

Bjørn Egil i tradisjonel Sololà jakke.

Og sannelig etter og ha kommet oss velberget fram hva får vi til velkomst mat? Leif Vidars wienerpølser!! med lompe!! og Idun sennep og ketsjup. Fantastisk! Og plutselig var vi omringet av nordmenn og hørte Norsk bli snakket på alle kanter. En underlig opplevelse. Vi hilste  på 3 andre fredskorpset deltakere. Det er ikke så lenge siden jeg oppdaget av vi var fler ved å ta en titt på fk-world.com, så det var kjekt å endelig hilse på. Det var Lina som jobber for Kirkensnødhjelp i hovedstaden og Jannicke og Magnus som jobber for en organisasjon som heter Design without borders og som jobber i Antigua med å utvikle nye rullestoler.

Leif Vidar pølse med lompe!

Ellers var det flere mennesker der med ulik tilknytning til Norge. Det var en familie der gamlemor hadde vært gifte med en fra Bodø, men nå igjen bodde i Guatemala med sin familie, og en annen som hadde funnet seg en gutemalsk kone da han kom hit for å jobbe for Norsk hydro, og ble værende. Snakket også med en som snakket bra norsk, men som aldri hadde bodd i Norge. Han var født i Frankrike av norske foreldre og jobbet nå som proffesor ved et universitet i Guatemala.  Hans guatemalske kone hadde på seg hardanger bunaden.

Etter velkomst maten fikk vi høre musikk fra et korps fra Comalapa. Comalapa er vennskapskommune med Stord kommune og har også hatt fredskorpset utveksling i flere år. Gjennom dette samarbeidet ble korpset dannet og de har lært seg flere norske sanger.  Var utrolig flott å høre på. 

Korpset fra Comalapa

Så kom turen til 17. mai tale. Den jobben hadde Sveinung Ekseland senior fått som jobber som sjef for kirkens nødhjelp i Guatemala og som bor her med kone og 3 sønner. Han fortalte livlig om sine barndomers 17. maier på Stord og i Etna og jeg tror vertfall vi som har opplevd andre 17. maier på små steder lo godt. Vet ikke om den slo like godt an blant de spansktalende, men bra jobba Sveinung. Ambassadøren Lars Vaagen overbrakte hilsener fra konge og det Norske flagg ble heist.

Flagheising 

17. mai toget begynner.

Så fikk vi lunsj som bestod av bla annet kjøttkaker og laks, Stor suksess!  Barna fikk is og det var leker.  Akkurat som en 17.mai hvor som helst i Norge med andre ord. Festlighetene ble avsluttet med 17. mai tog, med korps og det hele.  Ambassade residensen er i et loket villastrøk, så vi fikk noen rare blikk der vi gikk og ropte hurra hurra!  Men god stemning var det, tror ikke man føler seg like norsk som når mann er nordmann i utlandet, vertfall ikke på 17. mai.

På slutten av festlighetene med ambassadør Lars Vaagen, Bjørn Egil, Viktor, ambassadør fruen Julia, Sveinung Ekeland, jeg Hanne og Sveinungs kone Silvia.

Og hva gjorde vi på selve dagen den 17.? Svevde over Lago Atitlan i en paraglid!