Radio hallingdal

Nå ,det er mye rart jeg aldri trodde jeg skulle oppleve. Og det å bli intervjuet av radio hallingdal i Guatemala er en av de. Men det har altså skjedd. Rita Stavne og Knut Mehus tok turen over dammen i forrige uke. De hadde fått penge støtte av mediatilsynet og kom hit for å lage en reportasje om vennskapet Ål- Solola.  De hadde leid William som guide og jeg var med på lasset for noen norske kommentarer.

Første dag hadde vi frokost med tidligere ordfører og initiativtaker Pedro Iboy. Deretter gikk turen til Colegio Maya der vi ble fortalt historien om grunnleggingen og vist litt rundt. Dagen ble avsluttet på Xocomil, en lokal radiostasjon. Der tok en veldig energisk Carlos Sancez tok imot os. Det ble litt direktesending, så nå har jeg snakket på guatemalsk radio også!

Fra en radiomann til en annen...

Neste dag var vi på besøk på kultursenteret til gruppen Sotzil. Lederen for gruppen, Lisandro Guarcax, ble kidnappet og drept i august i år. Han var en forkjemper for mayanes kulturer, og det er trolig derfor han ble drep. Sotzil var bl.a i Norge dette året for å delta på Riddu- Riddu festivalen i Kautokeino. Drapet har fått mye internasjonal oppmerksomhet. Den norske ambasasden har bl.a engasjert seg sterkt. I dag består gruppen av 7 medlemer deriblandt Lisandros yngere bror Daniel. De er en teater/ dans og musikk gruppe.

Hos Sotzil



Etter dette besøket gikk turen til kommunehuset. Her fikk vi snakke med Berta Tuy. Hun jobber for Rigoberta Menchù Fundacion. Akkurat nå jobber organisasjonen med å få alle guatemaltekere folkeregistert, og da særlig urbefolkningen. Mye informasjon gikk tapt under borgerkrigen i Guatemale. Husker ikke akkurat tallet, men over en million guatemaltekere er ikke folkeregistert.

Veldig oppstilt i kommunehuset.

Når vi var i kommunen fikk vi også snakke med Fransisco Baquin Coj som er prosjektleder for MIC i Sololà. MIC er et program i regi av Kommunenes Sentralforbund, med samarbeid kommuner imellom. Fokuset er på utveksling av kunnskap, større deltakelse i lokalpolitikk, og kvinners deltakelse. I dag er det 6 kommuner i Guatemala med vennskapskommuner i Norge som er med på prosjektet.

Denne dagen ble avsluttet med et intervju med noen av de tidligere FK deltakerene fra Solola. Særlig Emilio og Viktor imponerte med sine norsk kunnskaper (de er 5 år siden de var i Norge).

Fredag var det min tur til å bli intervjuet på arbeidsplassen min. Min overordede "sjef" Manuel strammet seg opp og satte tydelig pris på besøk fra to jounalister fra Norge. Fredag er også den store markedsdagen, så det måtte selvfølgelig også oppleves. Da fylles gatene med folk og boder som selger alt du kan tenke deg. Absolutt en opplevelse for alle som besøker Sololà.

Etter en liten tur til Panahajel (de måtte jo få være litt turister også), gikk turen til ASOMADEK. Det er en veveorganisasjon som ble stiftet i 1987 da mange kvinner var blitt enker p.g.a borgerkrigen og ikke kunne brødfø familiene sine. De produserer bla skjerf, vesker som blir eksportert til mange ulike land. De har gradvis vokst og inkluderer  nå over 300 kvinner.

Farging av garn.

Og tørking av garn.

Så kom helgen og søndag var det avskjed. Et kort og hektisk besøk med andre ord! 

Engelsk kurs

22-26 november hadde vi et engelsk kurs på Col. Maya for lærere og noen elever. Viktor og Emilio spurte oss en av de første dagene om vi kunne tenke oss og holde et engelskkurs. Siden de som tidligere har vært på utveksling har vært lærere har det nesten blitt en årlig tradisjon, og lærerne her har etterspurt det. Vi kunne ikke annet en si ja.


Ingen av oss hadde vært engelsk lærere før, så det ble mye arbeid på oss. Først var det å lage en ukeplan. Hva skal vi lære bort? Hva vet de fra før? Vi fikk heldigvis hjelp av William, Viktor og Emilio. Så var det å fordele arbeidsoppgaver å planlegge hvordan vi skulle lære bort.

Ivrige studenter.

Det ble noen lange kvelder, men mandagsmorgen var vi på plass og like spente som skulle det vært første skoledag. Så var det bare å vente på studentene som kom en etter en, til de til slutt var ca 20 stykker. Vi var 4 lærere; jeg, Hanne, Bjørn Egil og William. Jeg var nokså stressa og nervøs når vi begynte med å presentere oss. Men studentene var lærevillige og flinke, og kjente hverandre godt, så det var en god stemning i klasserommet.

Hanne underviser

Lek må til...

Hver dag hadde vi forskjellige tema. Hanne begynte med å lære bort om alfabetet.  Så fortsatte jeg med vanlige fraser.  Før Bjørn avslutta dagen med verb. Etter undervisningen hadde vi hver dag lunsj sammen før vi gikk hver til oss. I løpet av uka lærte de verb, spørreord, nummer, medlemmer av familien, adjektiv og mye mer. Vi hadde mye øvelser og leker for å øve på den muntlige uttalelsen og lekser hver dag.

Kortskalle....

Da fredagen kom. Var det min tur til å ha en liten undervisningsdel om første hjelp. Vanskelig når spansken er så som så, men med power point skrevet på spansk, gikk det sånn passe bra! Siste dagen Hadde alle med seg en rett hver, så lagde vi buffè.  Også underholdt William oss med sang og musikk. En trivelig avslutning på en veldig bra uke. Vi hadde lært veldig mye og jeg håper vi greide og lære bort litt også:)

Buffè siste kursdag.

Diplom måtte selvfølgelig også deles ut. 

Film i hovedstaden

Da vi traff Lars ambassadøren og Julia, hans kone, i Antigua ble vi invitert til å delta på en filmfestival helga etter. Festivalen heter Icaro og er en årlig begivenhet i Guatemala. Det er en filmfestival for filmer fra mellom-amerika. I tillegg har de hvert år et gjesteland, og i år var det Norge sin tur. Filmer som ble presentert var bl.a "Upperdog", "Lønsj", "Nord" og "Kunsten å tenke negativt". Lørdag inviterte Den norske ambassade til en dag med fokus på samiske filmer. Da sett i forhold til maya kulturen, en urbefolkning til en annen. Det var satt opp gratis busser fra flere steder i Guatemala, bl.a Chichicastenango, Quetzaltenango og Coban. Bussen fra Quetzaltenango skulle komme og hente oss i Solola også. Oss er jeg, Hanne, Bjørn Egil Viktor, Emilio og Emilio sin kone Azuzana. Bussen skulle komme og hente oss kl 07.00 og vi var tidlig opp og ventet... og ventet. Men bussen kom aldri. Kl 0745 ringte jeg Marte i den Norske ambassaden og fant ut av vi i Solola er blitt glemt av bussjåføren. Da var det bare og forte seg å ta en taxi til hovedveien og kaste seg på første buss til hovedstaden. Vi skjønte at første film kom vi ikke til å rekke, men flaks i uflaks, tekniske problemer gjorde at første film var forsinka så vi fikk med oss nesten heile "Kautokeino opprøret". Etter den var det lunsj før vi fortsatte med " Min mors hemmelighet" dubbet til spansk.

Det var invitert  forskjellige personer fra ulike maya organisasjoner i tillegg var Mikkel Gaup og Ellen Lundby (regisøren av "min mors hemmelighet") invitert fra Norge. Etter filmen ble det samlet et panel som snakket om hva film som hjelpmiddel kunne gjøre for å sette fokus på mayaers rettigheter og fokus på andre problem områder. Alle var veldig interessert i å snakke med Mikkel. Guatemaltekere er glad i å snakke så tiden gikk fort. Siste filmen vi så var "Veiviserene" også den dubbet til spansk.  Den hadde jeg sett før sa det gikk greitt.

Azuzena, Mikkel, Emilio og Ellen

Når den var var kl blitt 17.00 og da kom det store spørsmålet. Skal vi reise hjem i kveld eller finne oss et hotell for natten. Viktor, Emilio og Azuzana ville hjem og fikk en venn til å hente seg. Vi var i tvil men bestemte oss fort for å bli når Julia inviterte oss til å overnatte i ambassaden. Flottere hus skal du lete lenge etter. Vi fikk smake på nydelig guatemalsk vin ( det eksisterer en produsent i Antigua). Og fikk mye nyttig og bra informasjon om Guatemala. En veldig hyggelig avslutning på en bra dag!