Første dag hadde vi frokost med tidligere ordfører og initiativtaker Pedro Iboy. Deretter gikk turen til Colegio Maya der vi ble fortalt historien om grunnleggingen og vist litt rundt. Dagen ble avsluttet på Xocomil, en lokal radiostasjon. Der tok en veldig energisk Carlos Sancez tok imot os. Det ble litt direktesending, så nå har jeg snakket på guatemalsk radio også!
Fra en radiomann til en annen...
Neste dag var vi på besøk på kultursenteret til gruppen Sotzil. Lederen for gruppen, Lisandro Guarcax, ble kidnappet og drept i august i år. Han var en forkjemper for mayanes kulturer, og det er trolig derfor han ble drep. Sotzil var bl.a i Norge dette året for å delta på Riddu- Riddu festivalen i Kautokeino. Drapet har fått mye internasjonal oppmerksomhet. Den norske ambasasden har bl.a engasjert seg sterkt. I dag består gruppen av 7 medlemer deriblandt Lisandros yngere bror Daniel. De er en teater/ dans og musikk gruppe.
Hos Sotzil
Etter dette besøket gikk turen til kommunehuset. Her fikk vi snakke med Berta Tuy. Hun jobber for Rigoberta Menchù Fundacion. Akkurat nå jobber organisasjonen med å få alle guatemaltekere folkeregistert, og da særlig urbefolkningen. Mye informasjon gikk tapt under borgerkrigen i Guatemale. Husker ikke akkurat tallet, men over en million guatemaltekere er ikke folkeregistert.Veldig oppstilt i kommunehuset.
Denne dagen ble avsluttet med et intervju med noen av de tidligere FK deltakerene fra Solola. Særlig Emilio og Viktor imponerte med sine norsk kunnskaper (de er 5 år siden de var i Norge).
Fredag var det min tur til å bli intervjuet på arbeidsplassen min. Min overordede "sjef" Manuel strammet seg opp og satte tydelig pris på besøk fra to jounalister fra Norge. Fredag er også den store markedsdagen, så det måtte selvfølgelig også oppleves. Da fylles gatene med folk og boder som selger alt du kan tenke deg. Absolutt en opplevelse for alle som besøker Sololà.
Etter en liten tur til Panahajel (de måtte jo få være litt turister også), gikk turen til ASOMADEK. Det er en veveorganisasjon som ble stiftet i 1987 da mange kvinner var blitt enker p.g.a borgerkrigen og ikke kunne brødfø familiene sine. De produserer bla skjerf, vesker som blir eksportert til mange ulike land. De har gradvis vokst og inkluderer nå over 300 kvinner.
Farging av garn.
Og tørking av garn.
Så kom helgen og søndag var det avskjed. Et kort og hektisk besøk med andre ord!
Hei Trude,
SvarSlettMorsomt å lese hva som skjer. Snakker vi om at radioen med de fantastiske påskesendingene har tatt seg turen over dammen? Det hadde jeg ikke sett for meg...
Hilsen Øyvind
Vi snakker om nettopp den radioen ja!
SvarSlett